Fårikål – Norges nasjonalrett

Hobbykokk Steffen Johansen er opprinnelig fra Nordmøre, men er nå bosatt i Bærum.

fårikål og potet servert på et fat — Så enkelt og så godt.

Det finnes knapt noe som smaker så godt som duftende og dampende varm fårikål når høstmørket senker seg. Her gir vi deg en oppskrift for 4 personer.

Tenk at noe som er så godt kan være så enkelt å lage! Fårikål passer like bra til fest som til hverdags, og mange synes også at den smaker best dagen etter at den er laget.

Hobbykokken Steffen Johansen er glad i tradisjonsmat og fårikål er en klassiker han ikke klarer seg uten på høsten. Den er enkel og lage og har du en stor gryte kan du invitere hele familien på søndagsmiddag.

fakta om fårikålen

Fårikålen har blitt tildelt den smakfulle tittelen Norges nasjonalrett to ganger: Først i 1972, og senere i 2014. Plasseringen øverst på pallen skulle dermed være ubestridt, og fra 1988 har dette vært markert med en årlig "Fårikålens dag" siste torsdag i september.

Opprinnelsen til fårikålen finnes muligens i Danmark. Ordet "får" kommer nemlig fra det danske språket, og eksisterte ikke i norske dialekter. «Nedlagt Gaas i Hvidkaal» var en dansk rett, og gåsen kunne ifølge gamle kokebøker byttes ut med sauekjøtt.

I Norge ble fårikålen først vanlig litt utpå 1900-tallet, før den tid var nemlig tilgangen på både hodekål og ferskt sauekjøtt begrenset for folk flest.

Det finnes utallige varianter av fårikål-lignende gryter med kjøtt og grønnsaker i hele verden. Her hjemme er den vanligste tilberedningsmetoden å legge kjøtt og kål lagvis med salt og pepper mellom lagene. Enkelt og greit, og så er det bare å la det stå og gjøre seg selv mens du gjør andre ting.